`Abdu'l-Bahá eller 'Abbás Effendi (1844–1921) var eldste sønn av bahaitroens grunnlegger Bahá’u’lláh, og etterfulgte faren som bahai-leder fra farens død i 1892 til sin egen død i 1921. I den norske boka Bahai-troens skrifter skriver redaktør Arne Ruste «På forskjellig vis ble `Abdu'l-Bahá den som mønstergyldig omsatte i praksis Bahá'u'lláhs lære og forordninger. Han forestod oppføringen av bygningene på Karmel som skulle romme mausoleet for Bábs levninger og være et møtested for troende, og han førte verdensomspennende korrespondanser vedrørende troen.»[2]
Liv og virke
Han ble født natten til 23. mai1844, samme døgn som religionstifteren Báb forkynte sitt budskap om en «ny tidsepoke for menneskeheten».[2] Som åtteåring fikk han møte sin far, Bahá'u'lláh, i fengsel, og forsto da – ifølge hans tilhengere – at hans far var den utlovede, Guds budbærer for vår tid. Dette ble starten på 'Abdu'l-Bahás førtiårige profetiske karriere, som var preget av prøvelser, forfølgelser, landsforvisning og fangenskap. Han var sin fars mest trofaste ledsager og beskytter.[2]
Under påfølgende landsforvisninger og i tiden i Adrianopel ble han kjent som «Mesteren». I fangebyen `Akká kom en mengde søkere og troende for å treffe Bahá'u'lláh. Abdu'l-Bahá tok imot de besøkende. Bahá'u'lláh døde i 1892, og testamentet hans utpekte sønnen `Abdu'l-Bahá som «paktens midtpunkt», «troens sanne eksempel» og «lærens eneste fortolker».
Ved ungtyrkernes revolusjon i 1908 satt `Abdu'l-Bahá i fengsel. Da ungtyrkerne kom til makten løslot de alle politiske fanger, og dermed ble også `Abdu'l-Bahá løslatt i september 1908.[3] Kort tid etterpå flyttet han fra `Akká till Haifa, slik at han kunne bo i nærheten av stedet der Bab var gravlagt. Ved bahai-nyåret den 21. mars1909 gravla han Bábs jordiske rester på det stedet Bahá'u'lláh hadde anvist på Karmelfjellet for at det i fremtiden skulle kunne tjene som gravmæle og helligdom. I 1910 reiste han til Alexandria i Egypt, og derfra la han ut på en forkynnelsesturné som bragte ham rundt i Afrika, Europa og Amerika. På sine reiser talte han til ulike foreninger, i kirker, synagoger og i andre forsamlinger. Hans budskap inneholdt alltid prinsippet om «Guds enhet, profetenes enhet, religionens enhet og menneskehetens enhet».
Hans forfatterskap er omfattende; det meste er basert på hans brev og taler. Han skrev flere offentlige brev, stilet til statsledere som dronning Victoria, den russiske tsaren, paven, USAs president, den persiske shahen og den tyske keiseren.[4] I 1919 henvendte han seg også til den kortlivede The Central Organization for a Durable Peace, i et brev som bahaier omtaler som «The tablet of peace» / «Tavlen til Haag».[4][5][6]
I sitt testament utpekte han sin eldste dattersønn Shoghi Effendi til «Troens Beskytter» og til ny leder for bahai-samfunnet.
Tekster på norsk
`Abdu'l-Bahá. Abdull-Baha's visdom, taler holdt av Abdull Baha i Paris og London 1911-13. Utgitt av Nasjonalt åndelig råd. Oslo, 1974
